Telenor, Myanmar og Norges ansvar
World Freedom Fund dokumenterer hvordan Telenors virksomhet i Myanmar, og norske myndigheters håndtering av saken, reiser alvorlige spørsmål om menneskerettigheter, ansvar og oppreisning. Saken gjelder ikke bare hva som skjedde i Myanmar, men også hva den norske staten visste, hvilke vurderinger som ble gjort, og hvorfor det ikke ble grepet inn.
Hva saken gjelder
Etter militærkuppet i Myanmar i februar 2021 oppstod en situasjon med alvorlig risiko knyttet til overvåkning, datadeling og forfølgelse av demokratiforkjempere. World Freedom Fund løfter frem spørsmålet om Telenors rolle, men også statens rolle som største eier og som myndighet med tilgang til informasjon og påvirkningsmulighet. På forsiden av nettstedet står dette allerede tydelig: at både Telenor og den norske staten visste om risikoen, men ikke handlet.
Vil du se grunnlaget for saken? Se samlet dokumentasjon, innsynsbegjæringer og sentrale kilder.
Hva som er dokumentert
OECDs norske kontaktpunkt konkluderte 11. desember 2025 med at Telenor ikke gjennomførte løpende menneskerettslige aktsomhetsvurderinger som stod i forhold til alvorligheten og sannsynligheten av de negative konsekvensene selskapet var involvert i i Myanmar. Kontaktpunktet uttalte også at Telenor forventes å ta en aktiv rolle i oppreisning gjennom videre oppfølging av forpliktelsene i prosessen.
NRKs dokumentasjon viste senere at Telenor delte sensitive persondata med militærjuntaen etter kuppet, og at interne vurderinger pekte på betydelig risiko for arrestasjoner dersom dataene ble delt. Ifølge materialet som omtales, fikk rundt 1300 mobilkunder trafikkdata utlevert eller telefonene blokkert, og nær 500 personer stod i fare for arrestasjon dersom dataene ble delt.
Hva vi krever
Vi krever åpenhet, ansvar og oppreisning. Det betyr full offentliggjøring av relevant dokumentasjon, en reell vurdering av statens rolle og ansvar, og konkrete tiltak for å sikre oppreisning til ofre og berørte familier. Dette er i tråd med hovedbudskapet som allerede presenteres på forsiden, der det kreves uavhengig gransking, offentlig unnskyldning og oppreisning.
Tidslinje
2021: Militærkupp i Myanmar.
2021: OECD-klage leveres på vegne av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner.
2022: Telenor fullfører salget av virksomheten i Myanmar.
2025: NRK publiserer dokumentasjon om datadeling, overvåkning og risiko for arrestasjoner.
11. desember 2025: OECD publiserer Final Statement.
Mars 2026: Nye innsynsbegjæringer og henvendelser sendes til norske myndigheter.
Videre lesning
Les dokumentasjonen, innsynsbegjæringene og de sentrale brevene som nå er publisert for å forstå sakens omfang og hvorfor det fortsatt kreves svar fra norske myndigheter.