Reiser spørsmål om statens rolle i Telenor-saken
En ny henvendelse til regjeringen setter søkelys på hvordan staten håndterer alvorlige menneskerettighetssaker i selskaper den selv eier. Nå bes det om at tre medlemmer av OECDs norske kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv erstattes.
En henvendelse sendt til næringsministeren og utenriksministeren ber om at tre medlemmer av OECDs norske kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv går av.
– Dette fremstår som en ordning hvor staten i praksis setter seg selv til å kontrollere seg selv, sier Nicolai Prydz.
Prydz ble involvert i Myanmar-saken kort tid etter militærkuppet i 2021, etter henvendelser fra demokratibevegelsen i landet.
– Jeg ble bedt av eksilregjeringen i Myanmar om å bidra til å stanse datadelingen fra Telenor. Fra det tidspunktet møtte vi i praksis bare motbakke, sier han.
– Jeg trodde norske myndigheter ville reagere når de ble gjort oppmerksomme på hva som foregikk. I stedet opplevde vi at advarslene ikke førte til handling.
Prydz har lang tilknytning til Myanmar. I perioden 2011–2013 startet og drev han Aung San Suu Kyi World Freedom Fund, med Aung San Suu Kyi som president. Han er også forfatter av boken Forrådt av Norge, som dokumenterer Telenors virksomhet i Myanmar og som bidro til økt politisk oppmerksomhet om saken.
Vitner risikerte livet
Saken har fått ny tyngde etter at tidligere ansatte i Telenor Myanmar har fått dokumentasjon ut av landet.
Ifølge vitneopplysninger måtte flere av dem flykte fra Myanmar og lever i dag i skjul etter å ha varslet om forholdene. De beskriver at teledata ble brukt til å identifisere og arrestere personer som deltok i demokratiske protester. Ifølge opplysningene skal over 1300 personer ha blitt rammet gjennom arrestasjoner, fengsling, tortur, dødsfall og andre alvorlige overgrep.
Etter salget av Telenor Myanmar til et militærtilknyttet selskap skal også overvåkingsutstyr ha blitt aktivert.
– I dag vet vi, basert på verifiserbare opplysninger fra tidligere ansatte i Telenor Myanmar, at opptil 10.000 mennesker kan være rammet. Det tallet øker fortsatt, sier Prydz.
– Det vi vet i dag om omfanget, vet vi ikke på grunn av Telenor, ikke på grunn av myndighetene, og heller ikke på grunn av dem som nå sitter i kontaktpunktet. Vi vet det fordi vitner risikerte livet for å få dokumentasjonen ut av Myanmar.
Koblinger til Telenor
To av medlemmene som ble oppnevnt i mars 2024, Anita Househam og Liv Tørres, trekkes frem i henvendelsen. Begge omtales som personer med nær tilknytning til Telenor.
Househam hadde ansvar for menneskerettigheter i konsernet i perioden før og etter militærkuppet i 2021. Tørres deltok i 2023 i et ekspertforum etablert og finansiert av Telenor, med mandat knyttet til selskapets håndtering av Myanmar-saken.
– Når personer med direkte tilknytning til selskapet skal være med å vurdere saken i etterkant, oppstår det en åpenbar interessekonflikt, sier Prydz.
Han peker også på at norske myndigheter hadde løpende dialog med Telenor i samme periode.
Kritikk av håndteringen
Også lederen av kontaktpunktet, Frode Elgesem, nevnes i kritikken. Henvendelsen viser til at det tok 11 måneder fra klagen ble sendt inn til mekling fant sted. I mellomtiden ble Telenors virksomhet i Myanmar solgt til et militærtilknyttet selskap, inkludert persondata til millioner av brukere.
– Meklingen kom først etter at de avgjørende beslutningene allerede var tatt. Da mister hele mekanismen sin funksjon, sier Prydz.
Tett kontakt mellom selskap og stat
Henvendelsen peker også på omfattende kontakt mellom Telenor og norske myndigheter etter kuppet. Det vises til en rekke møter gjennom 2021 og 2022 mellom selskapet og norske myndigheter.
– Når staten både er eier, har løpende dialog med selskapet og senere oppnevner dem som skal vurdere saken, oppstår det et grunnleggende spørsmål om uavhengighet, sier Prydz.
Han mener saken handler om mer enn habilitet alene.
– Dette gjelder ikke bare de konkrete oppnevnelsene, men hvordan staten håndterer slike saker.
– Kontaktpunktet er ikke bare en enkelt sak, men et uttrykk for hvordan staten organiserer vurderingen av egen rolle i Telenor-saken.
Krever innsyn
I henvendelsen bes det også om innsyn i utnevnelsesprosessen i 2024. Det gjelder blant annet:
hvilke kandidater som ble vurdert
hvilke habilitetsvurderinger som ble gjort
kommunikasjon mellom departementene og eksterne aktører
– Uten innsyn er det ikke mulig å forstå hvordan disse vurderingene faktisk ble gjort, sier Prydz.
Ber om fratreden
Avslutningsvis bes det om at Anita Househam, Liv Tørres og Frode Elgesem erstattes.
– Av respekt for vitnene som risikerte livet for å bringe frem sannheten, er det ikke forenlig med tilliten til ordningen at disse blir sittende, sier Prydz.
– Dette handler i bunn og grunn om hvorvidt staten er i stand til å vurdere sin egen rolle på en uavhengig måte.